14.11.2016

Men vi har jo alltid vært venner - dette blanke arket og meg. Ordene som kribler i sjelen min, som venter på å komme ut og nå resten av verden - de kommer ikke ut. Det er så mye de ønsker å formulere, så mye de ønsker å dele, så mye de ønsker å overføre, men de blir stoppet. Kanskje er det fordi verden er kommet til et punkt, hvor det er blitt vanskelig med ord? Hvor alt er blitt så rart, så ufattelig rart, at ord ikke strekker til? At det er så mye som burde bli sagt, at det er så mye å snakke om, at jeg til slutt velger å ikke snakke om noe? At alt dette, alt som burde bli satt ord på, ikke finner de rette måtene å formulere seg på, at det er så mye, så det sprekker skalaen? At ordene velger å gjemme seg, å ikke se verden, å prøve å gå videre, late som om verden er fin som den er? 




 

2 kommentarer

Katrine

14.11.2016 kl.00:23

Så bra skrevet! :)

Linda

19.12.2016 kl.09:51

Hei. Kom tilfeldigvis over din blogg og ble så glad. Deilig avbrekk fra den tradisjonelle bloggverden. Håper du fortsetter å blogge.

Klem.

Skriv en ny kommentar

Noor

Noor

20, Fredrikstad

Jeg heter Noor og er opprinnelig fra Kurdistan. Her skriver jeg om alt jeg syns er interessant og morsomt. Velkommen til min verden, hvor du vil finne alt fra religion til sminke.

Kategorier

Arkiv

hits