14.11.2016

Men vi har jo alltid vært venner - dette blanke arket og meg. Ordene som kribler i sjelen min, som venter på å komme ut og nå resten av verden - de kommer ikke ut. Det er så mye de ønsker å formulere, så mye de ønsker å dele, så mye de ønsker å overføre, men de blir stoppet. Kanskje er det fordi verden er kommet til et punkt, hvor det er blitt vanskelig med ord? Hvor alt er blitt så rart, så ufattelig rart, at ord ikke strekker til? At det er så mye som burde bli sagt, at det er så mye å snakke om, at jeg til slutt velger å ikke snakke om noe? At alt dette, alt som burde bli satt ord på, ikke finner de rette måtene å formulere seg på, at det er så mye, så det sprekker skalaen? At ordene velger å gjemme seg, å ikke se verden, å prøve å gå videre, late som om verden er fin som den er? 




 

Noor

Et innlegg jeg skrev for et par år siden. Så morsomt å lese om igjen. 17-18- årige Noor. En stund siden.

______________________________________________________________________________________________________

Jeg ser heller på tysk enn på norsk og engelsk. Jeg har en negl som stikker oppover. Jeg er treg. Jeg smiler til meg selv. Jeg blir glad av venner som beholdes lenge. Jeg blir glad av trofaste folk. Jeg blir glad når det regner. Jeg blir superduper glad når det tordner. Jeg elsker mat. Jeg elsker bryani. Jeg elsker islam, for islam er bare godt. Jeg hater når folk snakker om ting de ikke har noen anelse om, men jeg elsker når folk stiller spørsmål. Jeg vil lære og jeg vil bli lært, og jeg blir glad når jeg forstår noe nytt. Jeg utsetter alltid, alltid ting til slutt og sier alltid at jeg aldri skal gjøre det igjen. Da ljuger jeg for meg selv, for man må aldri si aldri. Jeg prøver å lære Koranvers utenat, men herregud - så vanskelig det er. Jeg vil lære arabisk, men jeg gjør det ikke. Det er så mye jeg vil, men som jeg ikke gjør.  Jeg vil bli flink til å tegne, men tegner aldri. Jeg vil bli flinkere på skolen, men forbedrer meg aldri. Jeg vil bli mer tålmodig, men jeg bryter sammen. Jeg vil bli mer sosial, men sosialiserer ikke veldig. Jeg vil skrive mer, men gjør det en gang i uka. Jeg vil skrive dikt, og jeg vil hjelpe folk, og jeg vil få andre til å le fordi da føler jeg meg selv bra. Er det ikke ironisk? Hvem er sånn? Er det ikke egoistisk? Å få andre til å smile, fordi man vil smile selv? Eller er det greit? 

Er det normalt å bli skremt av seg selv? For hvem er jeg, egenlig? Er jeg en som man blir skremt av? Noen ganger føler jeg at jeg er veldig egoistisk. Jeg vil ikke være egoistisk. Jeg husker en ayat fra Koranen på engelsk. Den traff meg: "So observe taqwa as far as you can, and listen and obey, and spend in Allah's way - it being good for you. And it is those who are saved from the greeds of their hearts who are succsessfull". Greeds of their hearts. Det var forresten fra den suraen som kommer etter Suratul Munafiqoon (som jeg tror er nr. 63), dvs sura nr 63 og aya nr 16. Listen and obey. "Life doesn't come with instructions", sier de på TV. Da har jeg alltid tenkt at de tar feil. Det er jo akkurat det livet har.

Nå merket jeg at dette innlegget var fullt med nonsense, men uansett liksom. Hele hodet mitt er i denne bloggen. Dette er hvordan jeg tenker og hvordan jeg opplever verden. Hvordan jeg ser på ting og hvordan jeg reagerer på ting. Jeg skriver ned reaksjoner. Ikke hendelser. Det er ikke hendelsene som egentlig betyr noe, det er hvordan man reagerer. Hendelser skjer de fleste, mange veldig likt også. Men alle reagerer forskjellig. Jeg vil reagere riktig.

RELIGIØSE SYMBOLER I POLITIKKEN?

Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal skrive om dette. Jeg leser hele tiden om offentlige figurer eller tv-reportere som bærer religiøse symboler. Den siste nyhetssaken om dette handlet om Sylvi Listhaug, som velger å bruke et lite smykke med kors symbolet i offentligheten. Tidligere var det også en reporter fra NRK som hadde brukt dette religiøse symbolet rundt halsen, noe hun fikk refs for. 

Jeg bare sitter her og lurer på hvorfor. Ja, vi ønsker å ha et nøytralt samfunn. Men betyr dette nøytrale samfunnet at vi skal gjemme en del av menneskets identitet? Hvorfor er det så utrolig galt å vise at en er kristen? Muslim? Ateist? Det er vi- publikum - som oppfatter henne som "unøytral". Men hun er likevel samme person med de samme synspunktene og meningene, med eller uten smykket. Hvorfor er folk så hårsåre når det gjelder å godta andres leve- og livssyn?



Det er så for mange som mener at det er muslimer som er i mot kors i offentligheten. Det er ikke sant. Jeg syns det er fantastisk at man kan bo i et land hvor det er greit å være homofil, muslim, kristen, ateist, eller hva enn det skulle være uten å måtte bli slaktet for det. Det er helt fantastisk at jeg kan si det jeg mener, og Listhaug kan si det hun mener og gå med det hun ønsker uten å bli nektet denne retten. Ja, selvsagt er nøytralitet viktig. Men å være samfunnsengasjert og kjempe for sin sak betyr ikke at vi skal gjemme en del av identiteten vår. 

GREEN POWERDRINK



I går lagde jeg meg en ikke så liten magisk smoothie til iftar (bryting av fasten). Den er perfekt til å bryte fasten med, for du får i deg alt du trenger for å få energi tilbake til kroppen. Sunn og mettende er den også! Er jeg den eneste som føler at jeg kan ta over hele verden bare jeg får i meg riktig vitaminer og mineraler??? Du gjør det, ja? Vel, la oss i så fall ta over verden sammen:

1 håndfull hakket spinat - inneholder bl. a. mye kalium, som er nødvendig for å holde blodtrykket på et jevnt nivå. 

1 oppskjæret gulrot - du får i deg masse vitamin A, som er nødvendig for synet. Vitamin A gir også beskyttelse mot infeksjoner, og mangel kan føre til forandringer i hud. Og det vil vi ikke, vil vi vel? 

1 oppskjæret eple - ta med skallet også, for det er her vi finner noe av det nyttigste ved eplet, nemlig flavonider. Flavonider er blant annet kjent for å hindre aldring av hjernen! 

1 spiseskje hummus - Hummus er laget av moset kikkerter ("nok" på kurdisk) og inneholder mye fiber - perfekt for å føle seg fort mett. Det er også en fantastisk proteinkilde, slik at vi kan løfte og bygge de killermusklene. 

1 spiseskje honning - brukes istedenfor sukker. Inneholder masse viktige sporstoffer!

 

Adios, amigos!

 

11/07/15 DENIM

I dag møtte jeg kjære Sonia og Sabrine. Godt å ta igjen. I skrivende øyeblikk er jeg og mamma inne hos naboen og lager mat, for ovnen vår døde i dag???? Helt ut av det blå??? Like??? Takk Gud for naboer som hjelper hverandre. Peace out! 

SIX WAYS TO IMPROVE YOURSELF

Hei, venner! I blant sitter frøken Noor seg ned og snakker med seg selv. Jup. Jeg snakker med meg selv. Finner frem penn og papir og skriver ned punkter hvor jeg ikke syns jeg gir alt jeg har å by på. Psykotisk? Pft. Neida, men hva kan jeg gjøre annerledes? Jeg sier ikke at jeg gjør absolutt alt feil, men jeg vet at absolutt alle har sider ved seg selv som kan forbedres. Dagene går, årstidene forandrer seg, og det samme gjør jeg. Positiv utvikling er målet, er det ikke?

Derfor tenkte jeg at å skrive ned en liste med ting som jeg vet jeg kan gjøre, for de er veldig enkle. Det er ikke alltid like lett å lese flere bøker for å oppnå kunnskap (noe som er fantastisk bra, forresten), men å følge disse punktene - det kan min fem-år gamle lillesøster også gjøre. Dermed har jeg kommet frem til at jeg:

  • Ikke skal sløse med vann. Istedenfor å helle vannet ut i vasken etter middag, begynner jeg å bruke flaske. Jeg skal alltid fylle på flaske, for da drikker jeg alt vannet. Tar jeg der i mot litt og litt fra springen, hender det ofte at jeg ikke drikker opp all vannet i koppen, og ender dermed med å helle ut mye ut i vasken. Det samme gjør vi under middag, når vi fyller opp kanner og vaser med vann. Dersom det er mer vann igjen i et par glass eller kanner etter middag, for eksempel, skal jeg heller ta meg en ti-sekunderstur bort til plantene og vanne dem. Da slipper jeg 1) å sløse med vann og 2) jeg gir liv til plantene! 
  • Ikke skal sløse med mat. Jeg vil rett og slett lage mindre porsjoner. Det er ikke noe vits i å lage for mye mat. Dersom det er mer mat igjen, skal jeg putte det i en matboks og spise det til lunsj dagen etterpå. Bare ikke kast mat. Ikke gjør det. Og har jeg litt brød som jeg ikke liker, eller som jeg merker har blitt tørr, skal jeg dra til parken og mate fuglene. Men jeg skal ikke kaste mat.
  • Plante et tre. Hver gang noen fugler lager sitt rede eller får mat fra treet, blir du belønnet fra englene. Eller hver gang noen stopper opp for å få litt skygge under treet, eller hver gang noen - enten dyr eller menneske - får frukt på grunn av det treet, blir du belønnet. Jupp. Jeg skal plante trær som en galing. Embrace yourselves.
  • Smile. Profeten vår, Muhammed (fred og velsignelser være med han), sier at et smil er veldedighet. Du beriker en annen person på en måte som du ikke kan tenke deg. Jeg vet aldri hvilken kamp en person går gjennom, og hvis jeg klarer å lette på dagen hans/hennes, bare en liten smule, blir jeg mer enn fornøyd. Og greia er, mine venner, at du aldri vet hvem det smilet kan hjelpe. Det kan være den personen du går forbi, men som du får øyekontakt med i to sekunder, i det du hilser med et smil. Det kan være bilføreren som setter pris på smilet når du går over gangfeltet, det kan være bussjåføren som virker så irritert. Eller hva?
  • Være god mot barn. Vi som har lillesøsken vet hvor lett det er å bli irritert på dem. Vi kan være så gode mot verden som vi bare vil, men det er i familien vi viser hvem vi egentlig, virkelig er. Å gi søstrene mine en lettere hverdag er verdt gull. 
  • Gi veldedighet, om det så bare er tjue kroner i måneden. Tenk deg hver gang noen barn får rent vann, eller får fullføre utdanningen sin, eller får brødfø familien sin - bare på grunn av deg. Du ser ikke resultatet av det du gir med en gang, men det betyr ikke at det ikke skjer. Om femti år fra i dag finnes det en hel landsby som er full av infrastruktur og bekjempet fattigdom, bare fordi du valgte å gi et ørlite beløp til utdanningen til den ene fyren i Mali, i stedenfor å bruke det på en sjokolade for deg selv. Du må aldri undervurdere veldedighet.

 

Som dere ser, handler det om å investere i handlinger som gjør en stor forskjell i lengden. Det er bittesmå handlinger, men om alle gjør litt, resulterer det i gigantiske forandringer! Dette er bare et par tips, si gjerne i fra om du har noen gode! 

Mali trenger oss

Hei, alle. Jeg skriver følgende først og fremst til meg selv, for jeg trenger å bli minnet på dette. Tenkte at kanskje tankene også kan komme andre til nytte, så hvorfor ikke dele det?

Jeg elsker klær. Jeg elsker sminke. Jeg elsker mat. Jeg elsker penger. Jeg elsker å bruke penger ikke bare på meg selv, men også på søstrene mine og foreldrene mine. Og de to sistnevnte er bra å bruke penger på, er det ikke? Jo, det er det, uten tvil. Men det finnes mennesker som trenger det mer enn meg eller søstrene mine. Vi har et tak over hodet, vi får mat og drikke når vi vil, hvor vi vil. Vi har en kort og trygg, behagelig vei til skolen, sykehuset og butikken. Det verste som kan skje med oss, er at vi får en litt hard forkjølelse, eller kanskje til og med feber. Vi har alt.

Hvorfor må jeg da tenke meg ti ganger om før jeg velger å gi 100 kroner til veldedighet? 50 kroner? 20? Hvorfor syns jeg ikke det er vanskelig å bruke 300 kroner på noe så ubrukelig og verdiløst som en leppestift eller en pizza? Hvorfor tenker jeg meg ikke like godt om når jeg står i billettluken og betaler 400 kroner for å se en film i mindre enn to timer med søstrene mine? Hvorfor lærer jeg ikke lillesøstera mi at det er bedre å bruke de pengene på å hjelpe et barn som ikke kan gå på skole? Eller å gi i det minste litt av pengene for å hjelpe andre med å få rent vann? Hvorfor lærer jeg henne ikke at vi har et ansvar for hvert eneste menneske som går på denne jordkloden? At ethvert menneske er en del av familien vår, og at det er vår plikt å hjelpe familie?

Jeg sier ikke at vi ikke skal bruke penger på oss selv og kjernefamilien vår. Det er ikke det jeg sier. Vi trenger balanse i alle livets ulike sider: på skolen, på jobb, med familien, med økonomien, med religion, med mennesker, med mat, med kjærlighet. Jeg har i hvert fall innsett at jeg trenger å balansere min kjærlighet for materialisme. Den nye telefonen eller sminkepaletten jeg får har null verdi. Seriøst. Null verdi. Det er et objekt, en ting, noe uten følelser, noe som ikke lever, noe dødt. Vann, medisin og skole gir derimot liv.

Redd liv. Seriøst. Ta frem bankkortet og doner. Uansett hva du har, bare gi noe.



Jeg anbefaler enhver sjel som leser dette  å se > denne videoen fra Pious Projects < (TRYKK PÅ TEKSTEN). Det er en dokumentar om et par gutter som reiser ned til Mali for å observere hva de trenger. De valgte Mali fordi dette er et av folkene i verden som trenger oss mest. De er definisjon på fattige, og tro meg når jeg sier at de trenger oss De trenger oss. De trenger deg og meg.

Gi så mye du ønsker. Om det bare er to kroner du har - gi likevel. Det hjelper mer enn du tror. Har du tjue kroner til overs, gi. Vær med på forandringen, vis at ungdommen i den vestlige verden ikke bare tenker på sin egen mat og lykke, men at vi har en ekte bekymring for resten av menneskeheten. Doner, så del nettsiden på facebook og twittter og med andre vener og familiemedlemmer. Du vet aldri hvilken krone som redder livet til den ene jentungen.

www.piousprojects.com

RAMADAN UTFORDRING

Salamun aleykum, jenter, håper du har det godt! Og om livet gir deg en del av sine litt hardere tider akkurat nå, håper jeg det gjør deg til en sterkere og visere person, AMEN! 

Vi nærmer oss de ti siste dagene av Ramadan - hvor fort går ikke tiden? Snart sier jeg det om hele livet mitt også, gjør jeg ikke? Livet er kort, dere. Med dèt sagt, har jeg en ikke så liten utfordring til nettopp deg. Siden det er de ti siste dagene i Ramadan, har jeg og vennene mine satt oss noen mål. Vi er ikke helt fornøyde med vår innsats i den hellige måneden, så kom frem til en utfordring oss i mellom. Her er det førstemann til mølla om å klare å Surat Al-Mulk (vinneren får servert valgfri mat, haha). Det er sura (kapittel, del,  seksjon) nr 67 i Koranen. Den er kjempe kort, men veier likevel gigantisk mye.



Husk at Ramadan først og fremst er Koranens måned, ikke bare fastens måned. Det er denne måneden hvor vi feirer den hellige boka ved å lese, lære og pugge mirakelet som er blitt sendt ned til menneskeheten. Men hvorfor? Hvorfor nå? Hvorfor????

Jo, fordi

1) Vi er muslimer og vi tror på dommedagen. Vi tror at alle handlinger vi har gjort kommer til å komme tilbake til oss. Her gjelder det å tilgi, smile og gjøre dagen til medmenneskene rundt oss lettere. Vi er altså ute etter å "fange" så mye gode handlinger som mulig og putte de på veieskålen vår. Det å resitere Koranen gir oss 10 "poeng" for hver bokstav, ikke ord, men bokstav. Det vil si at dersom du leser "Bismillahi Al Rahman Al Rahim", gir det deg 10 poeng hver for "b", "i", "s", osv. PLUSS at det er Ramadan, som vil si at alle handlinger blir ganget med minst 70! Men det er ikke alt - belønningen for å resitere Koranen i Koranens måned, blir ganget ikke med 70, men med 700! Det vil si 10*700 for hver _bokstav_ du leser. Bokstav. 7000 poeng. 

2) Surat Al Mulk (nr. 67) beskytter og forsvarer deg når du kommer i graven, og den gir seg ikke før du har havnet i paradis. Enhver som bruker ca. fire minutter hver kveld før de legger seg for å lese denne suraen, er beskyttet fra gravens mørke sider. Suraen snakker seriøst for deg og lar ikke noe som helst ondt berøre deg. Jeg vet ikke med dere, men jeg vil i hvert fall ikke dø og ende opp DU VET HVOR???? Jeg bruker da heller fire min på å resitere denne suraen istedenfor å f.eks høre på en sang eller sjekke instagram. 



Suraen består av 30 vers. Jeg vet at det kan høres mye ut, men fortvil ikke! Om jeg, kongen av alle gullfisker, klarer dette, kan alle klare det. Bokstavelig talt. Alle som kan høre, og/eller lese, kan klare det. Bare ikke gi opp, for dere vet at belønningen for den som sliter eller har vanskeligheter med å lese Koranen, blir doblet? La oss bruke våre fantastiske matte kunnskaper her til å løse regnestykket: 10 ganger 700 ganger 2 for hver BOKSTAV du leser. Jeg vet ikke med deg, men I'm in!

Tar du i mot utfordringen?

 

Hvorfor hijab/ tanker på digital ark

(Dette ble nedskrevet 18.08.13, dagen jeg startet med hijab)

Tanker

Det er mer enn denne verdenen. Det er mer som venter på meg. Det er mer jeg skal svare på, og det er mer jeg skal se tilbake på. Det er mer som er planlagt, det er mer som jeg ikke vet hva er. Det er mer som er bedre rutinert, mer som er bedre organisert, mer som er bedre enn meg. For hva er vel jeg, i denne massen med 7.1 milliarder mennesker? Vi er som maur. Her var du veldig, veldig poetisk, Noor. Veldig poetisk. Maur av alle ting. Men det er sant! 7.1 milliarder maur er vi. Så hva er vel jeg - klatrende og klønete- gjemt mellom alle disse forskjellige livene? Jo, jeg er av de som fikk en sjanse til. I dag. Jeg har fått i dag. Jeg har håp. Jeg stod opp i dag. Pustende, seende, hørende, bevegendene, observerende.

Disse maurene, de er alle slaver. For hvem? For dronningen. Jeg og du. Vi er begge slaver, men av forskjellige grunner. Jeg var (er?) slave for samfunnet jeg lever i. Kan jeg gå sånn på håret? Kan jeg snakke med den personen? Eller har hun/han ikke «status» nok? Kan jeg gå med dette skjørtet? Har jeg på for mye sminke nå? Men hva kommer de til å si? Jeg er slave for penger. Jeg er slave for pene ting, og jeg er slave for skolen. I bunn og grunn er jeg slave for mine fristelser. Egentlig ganske narsissistisk.

Men når alt kommer til alt - hva skal jeg egentlig med samfunnet? Hva skal jeg egentlig med pengene, og hva skal jeg egentlig med skolen? Når vi blir nitti år gamle - hva skal jeg da egentlig med alt dette? Jeg bruker så mye tid og energi på å bekymre meg over disse døde prinsippene og gjenstandene, at jeg helt glemmer hovedkilden til alt dette. Hvem som kontrollerer. Hvem som har bestemt og skrevet ned hver minste detalj før hele universet i det hele tatt ble til. Den pennen som skrev når den regndråpen skulle treffe nesen din, og når og hvor du skulle finne ditt livs kjærlighet. Hvem kontrollerte den pennen, og hvem kontrollerer nåtiden? Det er jo bare Han. Hvordan er det mulig å glemme kilden til alt? Allaho agbar. Hva det betyr? Gud er større. Det betyr Den Ene Gud er større - ikke størst, men større. Større enn hva? Alt.

Quran. Jeg har quran. Den lille klatrende, klønete mauren meg har et direkte bånd til Han. Hvor sykt er ikke det?! Og ikke bare har jeg et direkte bånd til Han, men Han svarer meg både skriftlig og i praksis. Jeg har direkte Hans ord. Hvor sykt er det ikke å bare tenke på at det er direkte Guds ord du resiterer? At det er Han som snakker til de

Jeg skal dø uansett. Og du skal dø uansett. Oi, her var jeg deprimerende. Du kommer til å dø en dag, og du kommer til å stå opp igjen. Både bokstavelig talt (obviously) og metaforisk. For det kommer til å komme tusenvis av dager hvor både jeg og du er døde mentalt. Vi eksisterer, men vi er døde. Kroppen vår er her, men vi - sjelen vår, er død. Dag etter dag etter dag. Smerte, anger og depresjon. Når jeg er her, står jeg opp. For hva skal jeg med bullshitt uansett? Hva skal jeg med anger, og hva skal jeg med smerte? Selvmord? Selvfølgelig skal du ikke ta selvmord. Du er jo her! Ja, det er helt forferdelig, men det er bare midlertidig. Og det er ikke deg. Det er det som skjer rundt deg, og det er noe som skjer med kroppen din og tankene dine, men det er ikke deg. Du er en stykk herlig maur. Min favoritt. Du er min favoritt maur.

Livet er bare en test uansett. Livet er så kort. Tenk deg at du står ved havet. Et hvilket som helst stort hav. Du strekker deg ned og tar den ene fingeren i havet for å kjenne på det deilige vannet. Du tar ut fingeren og har et par få dråper vann igjen på fingeren. Profeten Muhammed, fred og velsignelser være med han, sammenliknet dette livet med havet og dråpene på fingeren. Så kort, og så lite er dette livet. Midlertidig.

Viste du at vi rare muslimer tror at hver natt blir sjelen din dratt ut av kroppen, og opp til Gud hver eneste natt når vi sover? Englene spør om de skal ta personen nå, eller om de skal sende sjelen ned tilbake til kroppen. Og hver eneste natt alle disse årene du har stått opp, har Gud selv - Han selv (!) - sett på sjelen din og gitt deg velsignelsen av enda en dag.

Wayne Dyer sa en gang: «Begin to see yourself as a soul with a body, rather than a body with a soul». Les det igjen. En gang til, les det en gang til. Kroppen vår er en boks. Det er en boks, det er en eske. Intet mer. Hvis Gud vil at jeg skal ta et skjerf på dets hode, så gjør jeg det. Enkelt og greit. Tankene våre former vår skjønnhet, ikke esken. Hva skal jeg med denne esken uansett? Ja, jeg elsker å pynte den, men når jeg ser tilbake, vil jeg ikke huske at jeg likte meg selv pga hvordan esken min så ut. Jeg vil huske at jeg likte den jeg var på grunn av måten jeg tenkte. Og måten jeg observerte ting på. Jeg vil like meg selv for de meningene jeg talte, og den lille greia inni oss som gjør oss til hvem vi er. 

Så, hvis dette er min siste dag -  hvordan vil jeg være? Jeg vil være ren, og jeg vi være rettferdig. Jeg vil ha en god personlighet. Jeg vil være muslim. Først inni esken - på måten jeg tenker, og så vil jeg få det reflektert utenpå.


 

Dette var deilig å skrive. Alle (eller nesten alle) svevende tanker ble dratt ned av den surrette tankeboksen min, og plassert ryddig og ordentlig på digital ark. Eller ryddig og ryddig. Tanker er tross alt ikke kronologiske eller følger en rekke. Dermed kan vi godta denne teksten som en descent tekt. Eller hva? Ja. Ja, det syns jeg.

Nature is a good friend of mine






Meanwhile hos Noor: tar bilder av andre folks hager. Er det i det hele tatt lov? Vetche. Dama leker med ilden. I dag har jeg vandret alene i Fredrikstads gater og tatt bilder av fine hager og hus. Ja. 

Bønn i Islam.

Det var en søt leser som gjerne ville lære seg å be i følge islam, så dette innlegget er til deg  Dette innlegget kan også være til hjelp hvis noen skal skrive en skoleoppgave eller hvis man rett og slett vil bli litt mer kunnskapsrik. Det blir et litt langt innlegg, rett og slett fordi bønn i islam er noe av det viktigste i religionen, og jeg syns ikke det er rettferdig å bare svare kort. Dessuten mener jeg at det er viktig å vite hvorfor vi skal be fem ganger om dagen. Eller hur, folkens? 

  6497384791_2c499db05d_z_large

I islam er kjærlighet sentralt. Man viser kjærlighet gjennom handlinger, ikke bare ord. Elsker du for eksempel moren din, hjelper du henne med å ta oppvasken eller massere henne en gang i blant. Elsker du ektemannen/kona di, viser man det gjennom handlinger som for eksempel å overaske henne med en rosebukett eller dra på kino sammen en gang i blant. Det holder for eksempel ikke å si «jeg elsker deg, men jeg må jobbe overtid i dag» HVER BIDIGE arbeidskveld. Nei. Er du glad i kona ti, så rekker du det hjem til tide. Skjønner dere tegninga? Kjærlighet vises gjennom handlinger, ikke bare ord. En muslim viser sin kjærlighet til Gud gjennom de rituelle bønnene der hvor hele kroppen er med, og ikke bare ordene. Man er i bevegelse.


Disse ber man 5 ganger om dagen; fra soloppgang og videre fram til solnedgang. Har man gått glipp av bønnen, kan man ta den igjen senere på kvelden. I islam mener man at Gud ikke trenger å bli tilbedt av mennesket, men at mennesket trenger å be til Gud. Mennesket er skapt svakt, men ved hjelp av Gud kan blir det sterkt. Disse «bønnene» er egentlig ikke den ordentlige definisjonen av ordet «bønn», da en ikke ber om noe (eller jo, man gjør egentlig det fordi i den første delen, når man resiterer Al- Fatiha, ber man Gud om å veilede oss til den rette vei. Men dette er noe universielt, noe alle muslimer ber om. Det er ikke en personlig bønn hvor man ber for det man vil - dette kan man ta når som helst ellers) . Disse rituelle «bønnene» på arabisk heter «Salah» og betyr egentlig telefonsamtale. Så når man ber salah, har man direkte samtalte med Gud. 

Etter salah, kan man spørre og takke for hva som helst, og det er da man virkelig gjør definisjonen av "å be". Da er man i ekstra kontakt med Gud enn til vanlige hverdagslige bønn. Personlig merker jeg det selv. Jeg kan be til Gud når som helst, i hverdagslige ting som for eksempel på en prøve eller når du har mistet lommeboka for eksempel, men etter salah pleier jeg personlig å føle en helt uvanlig følelse. Som om jeg på ordentlig snakker med noe, at det er noen som lytter til det jeg sier.  I islam lærer man at hvis en av bønnene dine ikke blir oppfylt, betyr det at Gud har tatt vare på ønsket ditt, helt til du er død og har nådd paradiset. Da vil du få 10 ganger bedre enn det som var ønsket ditt. Dessuten vet Gud selv hva som er best for deg, så hvis du føler at bønnen ikke er blitt hørt, så er det fordi Han har andre planer. Dessuten har vi et viktig konsept som kalles for sabr. Hvis noen vil ha et innlegg på hva det er, og fortelle noe om det, er det bare å si ifra!

Som muslim kan man se på salah som en avslappelse og «løsrivelse» fra hverdagen. Man lar tankene flyte ut av en selv, og alt som er igjen i tankene dine er deg selv og Gud. Disse fem bønnene kan nesten sees på som meditasjon, da jeg personlig føler meg så mye lettere og rett og slett gladere etter en bønn. Uansett hvor dårlig livet er for tiden, er det alltid salah som gjør meg «hel» igjen.

5397852482_1a5edd0ba1_z_large

 Hvorfor ber man på akkurat arabisk?
 Den hellige boka i islam er Koranen, som du sikkert allerede er klar over. Før jeg går videre, er du nødt til å vite at ordet «Quran» stammer fra det arabiske ordet «qa-ra-aa», som betyr å resitere. En som resiterer kalles for «qa-ri», og når du skal be en om å resitere, sier man til dem: «iq-ara», og når det er noe som blir resitert, kalles det «qur'an». Alt dette har altså noe å gjøre med resitasjon. Å si at Koranen er en bok, er ikke feil, men på en indirekte måte blir det ikke helt riktig. Det er heller hellig resitasjon, altså en muntlig resitasjon av boken. Koranen er ikke en fysisk bok som du holder i hånda, det er en resitasjon. Koranen kan være i skrevet form, som man bruker for å lære seg resitasjonen. I dette konseptet vil det være sammenlignbart med penger. Selve 1000-lappen kan du ikke gjøre noe med; du får ikke noe ut av å holde penger i hånda. Men det er det pengene brukes til som du kan komme langt med. Ikke misforstå, Koran (boka) er selvfølgelig hellig, da den inneholder alt og er hele kilden til religionen.

Koranen blir sett på som Guds ord og mirakuløs blant muslimene. Hva mener vi egentlig med at den er mirakuløs? Ordet «mirakuløs» blir brukt når noe virker lite sannsynlig, men ikke umulig. Vi finner dette ordet ofte blant leger; «det er et mirakel at han overlevde». For eksempel vil en elev bruke dette ordet når han/hun følte at det ikke gikk så bra på en prøve, men likevel fikk karakteren 6: «Det er et mirakel!» Generelt vil ordet «mirakuløst» i religiøst sammenheng bli definert som noe som gjentar seg kun én gang, for eksempel fødselen på Jesus (fred være med han) eller baby som snakker etter første dag. Altså noe som kun gjentar seg én gang. Det er også noe som er noe utenfor menneskets evner.

Det er her Koranen kommer inn. Det er en mirakuløs bok; den har kun klart å bli dannet én gang, og ikke ett eneste menneske på jorda er i stand til å lage en bok lik den. Koranen selv utfordrer menneskeheten til å lage en bok lik den, og ingen har klart dette i løpet av 1400 år. Først, utfordrer Koranen (dvs. Gud, fordi muslimer tror at Koranen er Guds ord) menneskeheten til å lage en bok like den. Senere går den enda dypere og utfordrer menneskeheten til å lage en surah (kapittel) lik den, og til slutt går den helt ut på enden og utfordrer folket til å lage kun én aya (vers) lik den. «Om dere huser tvil om det vi har åpenbart for Vår tjener, så bring en sure like godt, og kall frem de vitner dere har, som ikke er Gud, om dere snakker sant»

Untitled-1_copy_large

Koranen kan godt bli oversatt til flere språk, men oversettelsene i et språk kan være forskjellige. Det er fordi arabisk er et såpass presist språk, at et ord kan ha flere betydninger. Ordet «islam» handler om forholdet mellom dannelsen hans (deg) og Han selv (Gud). Bare dette ordet «islam» betyr hele fem forskjellige ting på arabisk; 
1. Overgi seg til Gud
2. Underkastelse. Underkaste seg helt til noen betingelser.
3. Adlyde. Henger sammen med «underkastelse», altså faktisk gjøre de betingelsene som du lovte.
4. Oppriktighet. Betyr å gjøre disse betingelsene enten noen ser på eller ikke. Du gjør dem fordi du vil, og ikke for å skryte eller vise seg fram, men rett og slett fordi du er oppriktig til den spesielle handlingen.
5. Fred. Fred mellom deg og Gud. Noe som er høyere enn kjærlighet. Når du gjør alle disse betingelsene, i oppriktighet, skaper man spesiell fred mellom menneske og Gud. Man blir ikke bitter og forbanner Gud hvis noe dårlig og/eller urettferdig har skjedd i livet - man har det muslimer kaller for sabr.

Et annet eksempel er det å falle i søvn. På arabisk har de hele åtte ord for «søvn». Eks. er det et ord for å være i dyp søvn, et annet ord er lett søvn, når øyene dine er åpne men hjernen sover, når man sover men kan høre ting, du sover mens du sitter, du sover mens du står. Forskjellige «trinn» for søvn: en søvn med drømmer, en søvn uten drømmer. De har et ord for hver av dem. Det arabiske ordforrådet er altså veldig bredt og meget presist. På norsk, for eksempel, beskriver vi ordet «søvn» med det vi vil, mens på arabisk har de et ord for hver type. Koranen har de absolutt spesielle og ytterst presise ordvalget i boka.

Koranen blir av denne grunnen regnet absolutt spesiell og mirakuløs kun på arabisk, den originale versjonen. De absolutt rette ordene blir valgt, og hvis noen oversetter Koranen, er de nødt til å ha studert språket arabisk til den absolutt beste grad. Hvis man kan arabisk, men ikke er en ekspert i språket, kan den personen derfor velge ut feil synonym til ordet, og hele konteksten blir misforstått og/eller ikke så overbevisende som den kunne vært.
Oversettelser til andre språk er bare en tolkning, og de norske Koranene kan ha forskjellige ord og uttrykk for hver oversettelse. På arabisk finnes de flere dusen synonymer for ett ord. Ordforrådet er altså gedigent. Ikke det at det engelske og norske ordforråd er dårlig, men disse språkene er rett og slett som en ring i ørkenen i forhold til det arabiske ordforrådet. 

Tumblr_m7es4icjwc1qiilewo1_500_large

Det vi må passe på når vi leser Koranen, er at vi må huske konteksten den forteller i, og det er her Hadithene spiller en stor rolle. Som muslim skal man tro at den hellige boka er dannet i løpet av en tidsperiode på 23 år. Man tror at Profeten Muhammed, fred og velsignelser være med han, mottok kapitlene (suraene) ettersom hva som skjedde i livet hans. For å dermed forstå Koranen ordentlig, holder det ikke bare å lese i den hellige boka, men man må faktisk lese historien bak hvert kapittel. For eksempel er det mange islamkritikere som referer til denne teksten i Koranen: «drep dem hvor enn du finner dem» (henviser til kristne og jøder).

Dette finnes ikke i Koranen. Vel, den finnes ikke i den originale Koranen, altså arabiske Koranen. Ikke et eneste sted. Det som derimot står der, er: «forsvar deg, hvor enn du finner dem». Og i den neste setningen står det: «men stopper de, er du nødt til å stoppe». Ekstremt grovt fortalt, er historien bak dette slik: muslimene var blitt jaget og torturert vekk landet sitt, og gjennom 6 (eller 14, husker ikke helt. My bad!) år, fikk de ikke lov til å forsvare seg, i og med at krig ikke var lov i islam. Etterhvert fikk Profeten (fred være med han) åpenbart denne suraen, og muslimene kunne forsvare seg og ta tilbake det som var deres. VELDIG VELDIG VELDIG GROV FORTALT - noen som ønsker å høre mer?

Noe jeg i tillegg fant ut av en (utrolig!!) god islamsk lærd, Nouman Ali Khan, var at hver gang en tekst i Koranen bytter tema, skiftes også rim. Som de fleste sikkert vet, er den arabiske Koranen skrevet på rim. Selv om man ikke forstår arabisk (som meg), hører man, selvfølgelig, rim. Rim her og rim der. Derfor er det også lett å memorere den hellige teksten - i hvert fall deler av den, fordi den er skrevet på rim på flere steder. Koranen har ingen underoverskrifter eller noe sånt til å vise at «her, ja, her- skifter vi tema. Nå går fra Profetene, og til Dannelsen». Nei. Istedenfor underoverskrifter, skiftes rett og slett rim linjen. Og når den senere i boka, ett annet sted, snakker om for eksempel Profetene, går den tilbake til det rimet det hadde da den tidligere snakket om Profetene. Rotete setning. Men jeg snakker rotete når jeg er fascinert og begeistret. Haha. 

Tumblr_mfnjh6oodd1rdyckwo1_500_large
 
Den muntlige Koranen blir oppfordres hos alle muslimer å læres utenat (jeg har én onkel som kan hele resitasjonen av Koranen utenat, hihi), for å resitere den ved behov. Ikke bare i bønn er Koranen viktig, men også i alle livssituasjoner. Å forstå hva Gud vil med oss, lære oss om islam, om livet og om døden. Den er en medisin, som kan brukes til forebyggende helse, som helbredelse for de lidende og syke og den leses ovenfor de døde når de gravlegges. Den resiteres for å rense mennesker og hjem, den brukes for å fjerne onde ånder og smådjeveler. Når en muslim resiterer Koranen, vil man være i konstant tilbedelse. Guds ord er en veileder, en oppvekker, et verktøy for livet, en nødvendighet og en glede. Koranen er en stor helligdom, både muntlig og skriftlig.

Okei, Noor. Hvordan ber man?
 Nå, kjære R0sey, får du linkene du trenger for å lære deg å be 

Bevegelsene http://www.youtube.com/watch?v=MYagNSSQvUc 
Det du skal si: http://www.youtube.com/watch?v=4YNo1YRjTfA  

Bare å spørre om dere lurer på noe!

03:43

Jeg gikk ut alene og tok bilder av himmelen

Les mer i arkivet » November 2016 » August 2016 » Februar 2016

Noor

20, Fredrikstad

Jeg heter Noor og er opprinnelig fra Kurdistan. Her skriver jeg om alt jeg syns er interessant og morsomt. Velkommen til min verden, hvor du vil finne alt fra religion til sminke.

Meny

hits